tirsdag 20. oktober 2015

7E992A4F-AE91-4118-8FD563C13860BD5E-15B62A67-9FD9-45CC-9601825E9466E204

Mitt liv.....ikke ditt!

Du kritiserer meg for at jeg jobber så lite! Du synes jeg snylter, mens du må jobbe og slite for å få endene til å møtes! Du synes jeg gjør for lite! Du synes jeg lever for godt! Du synes at jeg har det for lett!
Jeg føler at du ser ned på meg!
Hvorfor er det så viktig for deg at jeg skal jobbe mer og komme meg ut mer? Hvem sitt liv er det du lever? Mitt eller ditt? Har du ikke nok med ditt eget?
Du synes livet er så urettferdig der du sliter med penger og unger og alt det som følger med... Ting er blitt så vanskelig i livet ditt! Mens jeg bare går der som ei bortskjemt prinsesse å bare gjør som jeg vil!
Ja, det skulle bare mangle om jeg ikke gjør som jeg vil, det er MITT liv jeg lever. Jeg vil ha det bra!  Alle vil vel det!
Hvorfor skal jeg la andre bestemme over, og styre livet mitt? Så lenge jeg og min familie har det bra slik som vi har det, hvorfor må du bry deg da?
Hvis du synes livet ditt er blitt urettferdig og tungt, kan du tenke deg tilbake en del år. Den gang du begynte å gå opp stien i livet ditt. Da du bestemte deg for hva du ville bli, hvem du skulle dele livet ditt med, hvor mange unger du ville ha, hvor dyr bil du ønsket deg og hvor du skulle bo osv.
Alle valgene du har tatt i livet ditt, har ledet deg dit du er i dag! Du kan godt prøve å skylde på andre, at det var de som bestemte og det var deres skyld!
Men det er faktis bare du som kan bestemme over ditt liv! Det ene valget du tok, ledet deg dit... det andre dit... Hvis noen andre bestemte hvor veien din skulle gå, var det du selv som tillot de det, dermed så var det også ditt eget valg!
Nesten alt i livet bstemmer du selv! Veien blir til mens du går.
Hvis du ønsket deg et stille liv, bedre økonomi, mer frihet og at du kunne bestemme litt mer over ditt eget liv, skulle du nok ha tenkt på det for lenge siden!
Jeg har tenkt veldig mye på mitt liv, hvordan det har vært, hvordan og hvorfor det har blitt som det er i dag! Jeg har slitt med mitt, å gjør det fortsatt! Jeg har også prøvd å skylde på andre mange ganger, for å føle meg bedre selv, men har etter hvert funnet ut at alt er min "egen skyld!" 
Jeg har tatt valgene selv, og jeg har tråkket min egen sti! Så nå er det vel bare min rett, å få leve mitt liv slik jeg ønsker, å ikke etter hvordan du synes jeg skal gjøre det!

lørdag 19. september 2015

Tall eller alder.....

45 er bare et tall.....
45 år, er en middels høy alder! En middels høy alder, høres gammelt ut, å gammel er et ubehagelig ord! Derfor velger jeg å se på 45 som bare et tall!
Mitt tall, 45, er ikke et gammelt tall, men et meget ungt tall! Mitt tall er nesten som ett av de mindre tallene jeg har hatt, feks 24.   
Jeg minnes da mamma ble 30, å jeg synes det var gammelt....   Men hvor ung følte hun seg egentlig da, når jeg er føler meg så ung nå, å er15 mer enn ho var da?
Så tall og alder henger altså dårlig sammen.
Noe annet også som henger dårlig sammen er, tallet, sinn og speilbildet! For når jeg ser i speilet, ser jeg tallet 45, men følelsen stemmer ikke....  Å noen kroppsdeler takler tallene bedre enn andre. Kroppen min feks, har ikke tatt tallene særlig godt, mens hjernen ikke har fultg med på det i det hele tatt. Hjernen holder fortsatt på de lavere tallene!
Så jeg tror at det beste man kan gjøre er å glemme tallet man bærer på, å heller fokusere på hjernen!
Da tror jeg at vi kan være et hvilket som helst tall, ettersom hvordan hjernen har det for øyeblikket.
Ja, det tror jeg er en bra konklusjon i dag......... Så får jeg se hva jeg tenker om saken i morgen!

Så nå ønsker jeg alle en tallfri og fantastisk helg!