Midt i mellom jul og nyttår!

Da er vi her igjen, midt i mellom jul og nyttår, tiden for forberedelsene til nye forlovelser og forpliktelser!

Da tenker ikke jeg på forlovelse mellom to mennesker, som elsker hverandre, og som lover på tro og ære med ræva rett i været, å leve sammen i gode og onde dager til døden skiller de ad!

Nei da, jeg tenke på alt vi lover oss selv og alle de vi deler "forlovelsene" våre med, det som så populært kalles "nyttårsforsett!"

Grunnen til at jeg kaller det "forlovelse" er at vi som oftest lover oss selv alt for mye, ofte så mye og uoverkommelig at vi rett og slett "overlover/forlover" oss.....!

Det samme skal mange gjøre igjen for året 2019, å det skal nok jeg også!

Jeg drar sannsynligvis med meg de gamle forlovelsene inn i det nye året, å for sikkerhets skyld slenger jeg nok på noen nye!

Huff, det kommer til å bli mange nederlag og skuffelser i løpet av året, da vi ser at vi ikke strekker til, eller klarer å leve opp til våre egne forventninger!

Nei, forsettene for det nye året, skal jeg ikke spesifisere hverken offentlig eller privat.

Jeg vil heller leve fornuftig, og nyte livet med familie og venner, og prøve å gjøre hver dag til en grei og overkommelig opplevelse for meg selv, familien min og ellers alle de andre rundt meg.

Så kan jeg heller i et innlegg rett før skiftet til 2020, fortelle om det fine jeg har opplevd, og det  positive jeg har klart å oppnå, i løpet av året.

Ikke flere (offentlige) forlovelser på meg nei!

Men lykke til alle sammen, 

med det nye året, 

både med og uten, gamle og nye forsetter! 

Natt til bittelille julaften...

Nå er klokka snsrt ett, å huset er stille, for det er bare jeg som ikke har funnet senga ennå. Jeg trenger å dale litt før jeg gjør det samme. Juletreet skinner så pent i den mørke stua, der det står i all sin pynt og prakt, å vitner om at jula er rett rundt hjørnet.
Jeg har ikke pynta så mye til jul i år som jeg pleier å gjøre, men pynten ligger i eskene i gangen, så kanskje pynter jeg mer i morgen. De fleste kakene er fortsatt bare oppskrifter i boka, noe som er ganske ulikt meg.
Kun fire slag har jeg bakt, å jeg vet ikke om det blir flere i år.
Vi får besøk i jula, av sønnen min, å det gleder jeg meg veldig til! Å på julekvelden blir vi ennå to til. Det blir kjekt! Minstejenta ble kjempeglad da vi skulle få besøk! Det er ikke så kjekt med bare mamma og pappa på julekvelden! Vi har ikke så mange her på vestlandet, så det er koselig at de som er her, kan være litt sammen i jula.  Det hadde vært koselig å hatt eldstejenta hjemme også, men ho skal være sammen med kjæresten sin og hans familie i år. Ho er syk nå, så jeg håper ho blir frisk snart.
Jeg har visst ikke vaska og ryddet til jul heller jeg, så det blir visst litt å gjøre i morgen også. Men jeg har så vondt i skuldrene og nakken for tiden....så det er litt kjedelig med vasking og skrubbing og slikt.
Men jeg har handla julegaver, for både den ene og den andre, til både den ene og andre, å jeg har handlet mat, så vi har langt uti 2018! Så jeg er egentlig både litt sliten, og ganske blakk jeg nå! Jeg er nok mest sliten i hodet, for jeg har stressa litt med jula i år. Jeg har som sagt ikke gjort så veldig mye, men tanken på alt jeg skulle ha gjort, er ekstra slitsomt synes jeg!
Nå bør jeg vel egentlig gå å legge meg! Det er greit å få litt søvn før en skal stå opp igjen.
Dette ble ikke så spennende skriving, men jeg trengte bare å lufte tankene før jeg legger meg.
God natt!

7E992A4F-AE91-4118-8FD563C13860BD5E-15B62A67-9FD9-45CC-9601825E9466E204

Mitt liv.....ikke ditt!

Du kritiserer meg for at jeg jobber så lite! Du synes jeg snylter, mens du må jobbe og slite for å få endene til å møtes! Du synes jeg gjør for lite! Du synes jeg lever for godt! Du synes at jeg har det for lett!
Jeg føler at du ser ned på meg!
Hvorfor er det så viktig for deg at jeg skal jobbe mer og komme meg ut mer? Hvem sitt liv er det du lever? Mitt eller ditt? Har du ikke nok med ditt eget?
Du synes livet er så urettferdig der du sliter med penger og unger og alt det som følger med... Ting er blitt så vanskelig i livet ditt! Mens jeg bare går der som ei bortskjemt prinsesse å bare gjør som jeg vil!
Ja, det skulle bare mangle om jeg ikke gjør som jeg vil, det er MITT liv jeg lever. Jeg vil ha det bra!  Alle vil vel det!
Hvorfor skal jeg la andre bestemme over, og styre livet mitt? Så lenge jeg og min familie har det bra slik som vi har det, hvorfor må du bry deg da?
Hvis du synes livet ditt er blitt urettferdig og tungt, kan du tenke deg tilbake en del år. Den gang du begynte å gå opp stien i livet ditt. Da du bestemte deg for hva du ville bli, hvem du skulle dele livet ditt med, hvor mange unger du ville ha, hvor dyr bil du ønsket deg og hvor du skulle bo osv.
Alle valgene du har tatt i livet ditt, har ledet deg dit du er i dag! Du kan godt prøve å skylde på andre, at det var de som bestemte og det var deres skyld!
Men det er faktis bare du som kan bestemme over ditt liv! Det ene valget du tok, ledet deg dit... det andre dit... Hvis noen andre bestemte hvor veien din skulle gå, var det du selv som tillot de det, dermed så var det også ditt eget valg!
Nesten alt i livet bstemmer du selv! Veien blir til mens du går.
Hvis du ønsket deg et stille liv, bedre økonomi, mer frihet og at du kunne bestemme litt mer over ditt eget liv, skulle du nok ha tenkt på det for lenge siden!
Jeg har tenkt veldig mye på mitt liv, hvordan det har vært, hvordan og hvorfor det har blitt som det er i dag! Jeg har slitt med mitt, å gjør det fortsatt! Jeg har også prøvd å skylde på andre mange ganger, for å føle meg bedre selv, men har etter hvert funnet ut at alt er min "egen skyld!" 
Jeg har tatt valgene selv, og jeg har tråkket min egen sti! Så nå er det vel bare min rett, å få leve mitt liv slik jeg ønsker, å ikke etter hvordan du synes jeg skal gjøre det!

Tall eller alder.....

45 er bare et tall.....
45 år, er en middels høy alder! En middels høy alder, høres gammelt ut, å gammel er et ubehagelig ord! Derfor velger jeg å se på 45 som bare et tall!
Mitt tall, 45, er ikke et gammelt tall, men et meget ungt tall! Mitt tall er nesten som ett av de mindre tallene jeg har hatt, feks 24.   
Jeg minnes da mamma ble 30, å jeg synes det var gammelt....   Men hvor ung følte hun seg egentlig da, når jeg er føler meg så ung nå, å er15 mer enn ho var da?
Så tall og alder henger altså dårlig sammen.
Noe annet også som henger dårlig sammen er, tallet, sinn og speilbildet! For når jeg ser i speilet, ser jeg tallet 45, men følelsen stemmer ikke....  Å noen kroppsdeler takler tallene bedre enn andre. Kroppen min feks, har ikke tatt tallene særlig godt, mens hjernen ikke har fultg med på det i det hele tatt. Hjernen holder fortsatt på de lavere tallene!
Så jeg tror at det beste man kan gjøre er å glemme tallet man bærer på, å heller fokusere på hjernen!
Da tror jeg at vi kan være et hvilket som helst tall, ettersom hvordan hjernen har det for øyeblikket.
Ja, det tror jeg er en bra konklusjon i dag......... Så får jeg se hva jeg tenker om saken i morgen!

Så nå ønsker jeg alle en tallfri og fantastisk helg!

Syng med den stemmen du har!

Nå sitter jeg her å gleder og gruer meg til korøvelse i kveld. Jeg er blitt litt forkjølet, så snørra renner og jeg er ganske sår i halsen. Siden jeg jobbet forrige mandag å gikk glipp av øvelsen da, vil jeg helst møte opp i dag. Jeg eksker å synge, å er kjempeglad for at jeg fikk muligheten å synge i kor igjen. Å det som er ekstra kjekt, er at vi synger hits. Ikke gamle visesanger og salmer og denslags trøtte greier. Elsker låta av Vamp, På bredden! Den er så fin, å den er god å synge. ABBA, Michael Jackson, Jan Teigen og Bjørn Eidsvåg, pluss flere står på repertoaret. Jeg sliter litt med Gammal drøm av Bjørn Eidsvåg........ liker ikke den så godt.
Men nå skal jeg drikke litt te med honning, ingefær og Chili, å håpe at det hjelper litt på nese og hals.

...som sur melk i en kattunge

Ikke vet jeg om sur melk går opp og ned i en kattunge, men de sier så der jeg kommer fra.
Det er i dette tilfelle en metafor for vekta som går ukontrollert opp og ned.....
I den siste tiden, kan jeg vel si at vekta har gått ukontrollert, mest oppover!
Det er både fysisk og psykisk utfordrende.
Jeg tenker på vekta og utseende stadig vekk! Å dårlig samvittighet sniker seg på når godtesuget melder seg, å i hvertfall når jeg tilfredsstiller behovet glupsk. Jeg er en stoooor skapsnik, å sluker rått det jeg skulle komme over.
Jeg blir ganske sint på meg selv når jeg ikke klarer å beherske meg, og hater meg selv for bevist å ødelegge min egen kropp og helse!
Hvor blir det av selvkontroll og selvrespekt når jeg trenger det som mest?

Alt blir så mye tyngre, og det trengs mer tiltakslyst for å gjøre aktive utskeielser nå, da kroppen er tung og slapp. Å selv om jeg liker å være i bevegelse, er det lettere å synke rottent sammen foran tvn eller pcn å drømme seg litt bort fra alt som kreves fra meg, og som hoper seg opp rundt meg.
Bakkene er brattere, stenene glattere, og det er lengre ned til gulvet nå enn det var før. Å kroppsdeler som jeg kunne se ned på for en stund siden, kan kun sees i speilet nå.....

For drøye halvannet år siden, kastet jeg meg på lavkarbo, som var veldig i vinden da.
Å jeg ga meg med på Zumba. Åh som jeg elsket det. Zumba ble en del av meg på en måte.
Kiloene gikk fort av, å jeg ble litt hekta på både lavkarbo og zumba.
Helsegevisten var ganske stor og selvfølelsen vokste i takt med kiloene som gikk av.
Men det kostet....... både på den ene og andre måten.
Lavkarbodiett er litt dyrt, særlig når det da blit to husholdningsbudsjett på lav inntekt.
Jeg laget god mat, og godt snop til helgene, men det tok masse tid! Det føltes som jeg bodde på kjøkknet til slutt, men det ble vanskelig å variere kosten. På en måte føltes det litt usosialt , å ikke kunne spise det jeg ble bydd når jeg var på besøk eller på bytur.
Dessuten mistet jeg masse hår og jeg hadde en periode utslett over store deler av kroppen.
Jeg ga opp lavkarboen etter noen få måneder. Jeg hadde da klart å gå ned ca 9 kilo.
Jeg fortsatte på zumba. Det var rasende gøy, å jeg holdt vekta. Å gå på zumba betød mye for meg! Det var både sosialt og god trening. Hele kroppen fikk gjennomgå, og kondisen ble også god.

Men etter hvert fikk jeg smerter i ene helen, å kneet som alltid har vært vond, ble værre! Jeg var veldig fortvilet, men sto på. Men til slutt måtte jeg gi meg, for jeg klarte ikke mer.
Røntken viste at jeg hadde fått en helspore. Det er en bruskutvekst på helbenet, å kommer av bla. overbelastning/feilbelastning over lengre tid, og eller brist på sene/muskelfeste. Dette måtte jeg lese meg til på google, siden legen jeg var hos ikke snakket i det hele tatt!
Det sto også at slike skade oppstod oftest hos middelaldrene overvektige helgeatleter!!!
Haha! Der fikk jeg den liksom! :)
Disse skadene leges av seg selv, men kan ta ca et år før det blir helt bra. Kneet blir nok aldri bra, men det må jeg bare leve med.
Det jeg ikke vil leve med, er økende vekt!....så

Tross i disse små nedturene, gir jeg ikke helt opp. Hihi!
Jeg har tenkt å oppta dietten igjen! Men denne gangen blir det bare lavere karbo, ikke lavkarbo!
Å litt mer bevegelse må jeg prøve å "få tid til" Nå har zumbaen ei pause på ubestemt tid, så jeg får prøve å gå litt heller.
Nå forventes det vel litt fra meg, siden jeg går ut med dette offentlig! Huff da! Hihi! :)
Så jeg ønsker meg selv lykke til, men minner meg selv og dere på, at Rom ikke ble bygget på en dag!

Ha en fin dag! :)